Det Norske Akademis Ordbok

skjerpings

skjerpings 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ʃæ´rpiŋs]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av skjerpe med suffikset -ings
BETYDNING OG BRUK
muntlig mest ubestemt entall
 det å skjerpe seg, ta seg sammen
SITAT
  • kanskje han har full kontroll? Full skjerpings?
     (Tore Renberg Mannen som elsket Yngve LBK 2003)
som utrop
 ta deg sammen
SITATER
  • Bud [dunker] borti containeren igjen. Det sier bang en gang til. Skjerpings, sier Kurt
     (Erlend Loe Kurt koker hodet 37 2003)
  • skjerpings! Noe slikt håp om et liv i himmelen har du virkelig ikke, Jon
     (Jon Michelet Brev fra de troende LBK 2008)
  • hei! Skjerpings nå! Ok!?
     (Zeshan Shakar Tante Ulrikkes vei 162 2017)