skjerfe
verb
BØYNINGskjerfet, skjerfet, skjerfing 
preteritum
skjerfet
perfektum partisipp
skjerfet
verbalsubstantiv
skjerfing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ʃæ`rfə]
ETYMOLOGI
fra tysk schärfen 'skjerpe'
BETYDNING OG BRUK
skomakerfag, bokbinderfag
gjøre (lær, skinn) tynt (og skarpt i kantene)