skjerding
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; skjerdingen, skjerdinger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
skjerdingen
ubestemt form flertall
skjerdinger
UTTALE[ʃæ:`riŋ]
ETYMOLOGI
av norrønt skerðing, avledet av skarð 'skår', etter hakkene man regulerer høyden med
BETYDNING OG BRUK
mest om eldre forhold
innretning over åpent ildsted bestående av to forbundne
stykker jern hvorav det ene, som har krok til gryten, kan anbringes
høyere eller lavere ved hjelp av en rekke haker i det andre
| jf. grytehav
SITATER
-
Maria hegtet gryten paa skjærdingen
-
Elen … hektet grøtgryten inn paa skjælingen i peisen
-
der lugtet fisk fra gryten, som hang i skjærdingen over ilden
-
i bygder der sykdomsnavnet kroksvelg er det vanlige ord for nedfall av drøpelen, blir kuren gjerne knyttet til skjerdingen, d. e. grytekroken