skjepe
verb
BØYNINGskjepet, skjepet, skjeping 
preteritum
skjepet
perfektum partisipp
skjepet
verbalsubstantiv
skjeping
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ʃe:`pə]
ETYMOLOGI
av uviss opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
sette trut
; trekke munnvikene ned og skyte underleppen frem til geip,
grimase
; skjeke
SITATER
-
[hun] skjæbed til de andre naar hun ikke kunde bibelstederne
-
ofte var det, som snudde hoppen og skjæpte til ham der bagenfor
-
«skjebe med munnen» som de sier i Vest-Agder