skjenning
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; skjenningen, skjenninger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
skjenningen
ubestemt form flertall
skjenninger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ʃe`n:iŋ]
ETYMOLOGI
til dialektalt skina 'gjøre blank; smøre med væske'
BETYDNING OG BRUK
fint flatbrød som før stekingen overstykes med sukret
(rå)melk, så det får en lysegul, glinsende farge
EKSEMPEL
-
servere sodd og skjenning