skjekte
verb
MODERAT BOKMÅLskjektet, skjektet, skjekting 
preteritum
skjektet
perfektum partisipp
skjektet
verbalsubstantiv
skjekting
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ʃe`ktə]
ETYMOLOGI
trolig fra nedertysk schechten
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
gå, fly, fare med uregelmessige, skjenende bevegelser
SITATER
-
Konrad Dahl Eda Mansika 293 1875| om papirdrage
-
kjærringen [kom] skjæktende