Det Norske Akademis Ordbok

skjære

Likt stavede oppslagsord
skjære 
verb
MODERAT BOKMÅLskar, skåret, skjæring
preteritum
skar
perfektum partisipp
skåret
verbalsubstantiv
skjæring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ʃæ:`rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt skera; se også skjæring og skjærende
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
føre kniv, sag e.l. inn i eller gjennom (noe) for å snitte opp, dele over, dele opp eller skille fra
1.1 
i faste uttrykk med adverb eller preposisjon
1.2 
refleksivt
 rispe seg, såre seg (med eller på en skarp gjenstand)
1.2.1 
bevisst påføre seg selv smerte ved å rispe seg med kniv eller annen skarp gjenstand
1.3 
intransitivt, om kniv eller annet skjæreredskap
 være skarp
; ha evne til å trenge inn i eller gjennom noe
1.4 
ofte i forbindelse med til
 forme med kniv, sag eller saks
1.4.1 
i (adjektivisk) perfektum partisipp
 overført, om ansikt
 formet (med skarpe, rene, klare linjer)
1.5 
lage, fremstille ved å bruke kniv, sag e.l.
1.6 
stusse, klippe (negler, hår) med kniv eller saks
1.7 
slå, meie (korn) med sigd, ljå eller maskin
1.8 
kastrere (hanndyr)
1.8.1 
med avbleket betydning, særlig i ed
 lemleste
; martre
; plage
2 
gni (mot hverandre) slik at det oppstår en skarp, gnislende lyd
3 
trenge seg frem, inn i
; bore seg inn, ned i
3.1 
gnisse mot
; gnage
4 
fare, sette med kraftig, skarp bevegelse
4.1 
sjøfart
 seile
; styre
; ta, legge kursen
4.2 
sjøfart
 føre, stikke (og hale) (tau e.l.) (inn, ut, gjennom en blokk e.l.)
5 
om elv, dal, vei e.l.
 gå, løpe, strekke seg (i en nærmere angitt retning)
5.1 
refleksivt
 strekke seg, løpe (oftest i rett, skarp linje)
6 
matematikk, om linje
 ha retning slik at den får ett punkt felles med (en annen linje)
; gå gjennom
; krysse
6.1 
om flate
 ha retning slik at den får én linje felles med (en annen flate)
7 
overført
 virke ubehagelig på sansene
; fremkalle (kroppslig) ubehag
7.1 
om vind, frost e.l.
 fremkalle en sviende følelse
7.2 
om stemme, lyd
 lyde skarpt og gjennomtrengende
7.3 
om lys, farge
 virke skarpt, blendende, ubehagelig på (ens øyne)
7.4 
om inntrykk, opplevelse
 vekke en vond, trist følelse (hos)
; smerte
8 
refleksivt
8.1 
om væske, saus e.l.
 skille seg
; sprekke
8.2 
om motor
 kjøre seg fast (pga. varmgang eller manglende smøring)
8.3 
om stemme, sang
 knekke
; briste
8.4 
muntlig, overført
 gå galt
; ikke komme videre
; gå i stå
9 
føre kniv, sag e.l. inn i eller gjennom (noe) for å snitte opp, dele over, dele opp eller skille fra
 | jf. kutte, spikke, snitte, sage
EKSEMPLER
  • skjære brød
  • skjære torv
SITATER
  • [Peer Gynt] skærer med fingeren over struben
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 67)
     | fører fingeren tvers over strupen som en kniv
  • skodden står så tyk, at den kan skæres med en tollekniv
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 7)
  • det var riktig pene, lyserøde roser. – Skåret idag, sa damen i butikken
     (Peter Bendow Med egen inngang 87 1933)
  • overført
     
    under en sterk ørnenese skar en munn med sammenknepne lepper en tynn, bestemt strek
     (Alf Due Femten musikerskjebner 80 1948)
  • han satt på kaia og skar torsketunger og hivde hodene opp i guanohaugen, for å tjene seg egne kroner, tolvåringen
     (Nils Johan Rud En fremmed i speilet 115 1993)
     | jf. guano
  • jeg tok fram konvolutten, skar den åpen og brettet ut brevet
     (Halvard Foynes Det begynneraktige ved mennesket LBK 2001)
  • bryggeriet skar is her før i tiden
     (Snø & ski 2003/nr. 1/7)
     | jf. isskjæring
  • hun viser meg hvordan jeg skal skjære og brune løk
     (Vigdis Hjorth Tredve dager i Sandefjord LBK 2011)
  • Lars mente at hun ikke skar reint nok, det hang for mye kjøtt igjen på [fiske]ryggene
     (Roy Jacobsen De usynlige LBK 2013)
1.1 
i faste uttrykk med adverb eller preposisjon
EKSEMPLER
  • skjære noe i stykker
  • skjære halsen over på noen
  • skjære av et stykke
     | jf. av
SITATER
UTTRYKK
skjære opp
1 
dele opp til servering
  • jeg var just indom prestegården, hvor netop kalven op blev skåren
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 207)
  • Kjersti har vært flere ganger på kjøkkenet og skåret opp mer steik
     (Eivind Hofstad Evjemo Det siste du skal se er et ansikt av kjærlighet LBK 2012)
2 
åpne, sprette opp med kniv
  • skjære opp buken på en fisk
skjære opp for noen
1 
om vert
 dele av matstykker for å legge dem på gjestens tallerken
2 
overført, sjelden
 kraftig irettesette
; lekse opp for noen
  • præsten [ble] sint for alvor og skar ordentlig op for dem
     (Alexander L. Kielland Sne 25 1886)
skjære ned
1 
gjøre kortere
  • skjære ned en busk
2 
overført
 minske
; redusere
  • skjære ned utgiftene
  • den tiden som var blitt skåret ned av straffen
     (Jens Bjørneboe Den onde hyrde 14 1960)
  • [offiseren] hevnet seg ved å la kosten skjære ned og dagsmarsjene forlenge
     (Jens Bjørneboe Hertug Hans 88 1972)
  • Folkvang har dårlig råd og må skjære ned på utgiftene
     (Torgrim Eggen Jern LBK 2010)
skjære av
overført
 kort og plutselig avbryte under samtale
  • Edvard likte ikke videre hans evinnelige tvil, og for at skære kort av (han var i grunnen så træt) meddelte han, at hans far kænte til det hele
     (Bjørnstjerne Bjørnson På Guds veje 25 1889)
skjære igjennom
overført
 fatte en resolutt beslutning som setter til side tvil, uenighet e.l.
  • skjære igjennom alt virvar, snikksnakk, miskmask
     (Jan Kjærstad Jeg er brødrene Walker LBK 2008)
  • han er den som alltid skjærer igjennom når andre er uenige
     (Gro Dahle Blomsterhandlersken LBK 2010)
skjære for
se for
være godt skåret/skåren for tungebåndet
1.2 
refleksivt
 
skjære seg
 rispe seg, såre seg (med eller på en skarp gjenstand)
EKSEMPLER
  • skjære seg i hånden med en kniv
  • skjære seg på et stykke glass
1.2.1 
bevisst påføre seg selv smerte ved å rispe seg med kniv eller annen skarp gjenstand
 | jf. selvskading
SITAT
  • hun skjærer seg, hun har gjort det siden hun var tolv år
     (Beate Grimsrud En dåre fri LBK 2010)
1.3 
intransitivt, om kniv eller annet skjæreredskap
 være skarp
; ha evne til å trenge inn i eller gjennom noe
EKSEMPLER
  • sagen skjærer godt
  • kniven skjærer ikke
     | er sløv
UTTRYKK
skjære seg ut
trenge seg ut (gjennom noe)
  • I stak ham i kinden, så sværdet skar sig selv ud
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 42 1872)
1.4 
ofte i forbindelse med til
 forme med kniv, sag eller saks
 | jf. tilskjære
EKSEMPEL
  • skjære til et stykke tøy
SITATER
UTTRYKK
i kjødet båret og ikke i klærne skåret
medfødt, ikke tilegnet
 | jf. kjød
  • jf.
     
    det var heldigt, det kun var i klæderne båret, og ej, som man siger, i kødet skåret
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 165)
     | med leddene spøkefullt byttet om
1.4.1 
i (adjektivisk) perfektum partisipp
 
skåren
,
skåret
 overført, om ansikt
 formet (med skarpe, rene, klare linjer)
 | jf. skarpskåren
SITATER
1.5 
lage, fremstille ved å bruke kniv, sag e.l.
 | jf. utskjære
EKSEMPLER
  • skåren (tre)last
  • skjære navnet sitt i et tre
  • figurer skåret ut i tre
  • skjære i glass
     | risse, rispe
SITATER
UTTRYKK
skjære grimaser
se grimase
skjære ansikt(er)
se ansikt
1.6 
stusse, klippe (negler, hår) med kniv eller saks
SITAT
UTTRYKK
skjære alle over én/samme kam
se kam
1.7 
slå, meie (korn) med sigd, ljå eller maskin
SITATER
UTTRYKK
skjære, skjære havre
se havre
1.8 
kastrere (hanndyr)
SITATER
  • skjære grahester
     (Hans E. Kinck Masker og mennesker 56 1909)
  • «Hvordan blev det, skar han Rauen, han Per?» «Nei, jeg kan ikke tro det! Han har’n som hingst endnu»
     (Hans Aanrud Fortællinger I 54 1923)
1.8.1 
med avbleket betydning, særlig i ed
 lemleste
; martre
; plage
SITATER
gni (mot hverandre) slik at det oppstår en skarp, gnislende lyd
EKSEMPEL
  • skjære tenner
UTTRYKK
skjære nebb
særlig om tiur under leik
 gni overnebb og undernebb mot hverandre med riksende lyd
; sage
trenge seg frem, inn i
; bore seg inn, ned i
EKSEMPEL
  • båten skar seg ned i sjøen
SITATER
  • langsmed eggen [bukken] og jeg skar os gennem vejret vej
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 8)
  • et elvebrudd skar lige bag mig kloppen ud
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 47)
  • [elven] skjærer langs sidene
     (Norge vårt land I 35 1937)
  • var det løssne, skar [skiene] under
     (Hans Aanrud Fortællinger for barn II 208 1917)
  • farten økte inntil den ene skia skar ned i et eller annet, og jeg falt
     (Tor Edvin Dahl Hodet ved døra LBK 2010)
3.1 
gnisse mot
; gnage
SITAT
  • repet som skjærer inn i håndflaten
     (Karl Ove Knausgård En tid for alt LBK 2004)
fare, sette med kraftig, skarp bevegelse
SITATER
  • ørnen skar ned i skrå flugt
     (Henrik Ibsen De unges forbund 97 1874)
  • jo mere jeg slog, des fortere skar [hundene] i vei
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet I 223 1897)
  • [duen moret seg med] at skjære efter dem [kråkene] i susende fart
     (Hans Aanrud Fortællinger for barn I 184 1917)
  • han skar over gaten og forsvant
     (Jørgen Gunnerud Byen med det store hjertet LBK 2009)
UTTRYKK
skjære ut
om fartøy, dyr eller menneske i bevegelse
 ta kurs, retning ut (til siden) fra den riktige eller forutsatte veien
 | jf. skjær
  • om elgen skar ut, fulgte karen med som en bikkje
     (Mikkjel Fønhus Der vildmarken suser 77 1919)
  • [Enok skulle] la galeasen skjære ut babord over
     (Christian Sparre Den hollandske koff 63 1930)
  • bilen skar med voldsom fart ut fra veien og gikk rundt
     (Morgenbladet 1933/278/1/5–6)
skjære av
stanse eller hemme en annens kryssende bevegelse
  • Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte II 71
  • i stedet for å henge med på fintene hans, går jeg svakt opp med albuen heva, skjærer av løpebanen hans så jeg plutselig står med ballen
     (Harald Rosenløw Eeg Løp hare løp LBK 2008)
4.1 
sjøfart
 seile
; styre
; ta, legge kursen
SITATER
  • [han] skjærer for bidevind op forbi næsset
     (Johan Bojer Samlede verker IV 231)
  • [damperen] skar aktenom galeasen og atter op på kurs
     (Christian Sparre Den hollandske koff 70 1930)
  • vi klemte på, til vi var omtrent tvers af skuten; så prøvde vi på ny at skjære op
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet I 139 1897)
     | seile opp
UTTRYKK
skjære klar/fri (av noe)
1 
seile, styre fri
; unngå
  • han [har] klyverbommen lige op i et isfjeld og skjærer saavidt klar af det
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 239 1903)
  • han [skal] bare inn døren, vri kroppen mot høyre og skjære klar av dørkarmen
     (Anne B. Ragde Dr. Zellwegers gave LBK 2002)
2 
overført
 gå fri
; slippe unna truende, ventet straff, uhell e.l.
  • skjære klar av bot for råkjøring
4.2 
sjøfart
 føre, stikke (og hale) (tau e.l.) (inn, ut, gjennom en blokk e.l.)
SITATER
  • rorlinen blir skåret inn i sine blokker
     (Diderik Brochmann Cassiopeia 7 1931)
  • alt taugverk var skåret ut
     (Christian Sparre Den hollandske koff 151 1930)
om elv, dal, vei e.l.
 gå, løpe, strekke seg (i en nærmere angitt retning)
SITATER
  • en bred vei skar dalen i to
     (Knut Hamsun Bjørger 13 1878)
  • der skar en større fjord langt ind giennem landet
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 267 1903)
  • veien skar smal frem og frem, som den ingen ende vilde faa
     (Hans Aanrud Fortællinger II 21 1923)
  • med objekt
     
    fjorden skar sin arm [gjennom Strindenlandet]
     (Nini Roll Anker Huset i Søgaten 51 1923)
5.1 
refleksivt
 
skjære seg
 strekke seg, løpe (oftest i rett, skarp linje)
SITAT
  • et stort vakkert sund som skar sig nordover, saalangt synet rak!
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 251 1903)
matematikk, om linje
 ha retning slik at den får ett punkt felles med (en annen linje)
; gå gjennom
; krysse
EKSEMPLER
  • linjen ab skal skjære linjen cd i et gitt punkt
  • to linjer som skjærer hverandre
SITAT
  • kursene skar hverandre
     (Tidens Tegn 1934/175/1/3)
6.1 
om flate
 ha retning slik at den får én linje felles med (en annen flate)
overført
 virke ubehagelig på sansene
; fremkalle (kroppslig) ubehag
7.1 
om vind, frost e.l.
 fremkalle en sviende følelse
EKSEMPEL
  • en skjærende kulde
SITAT
  • frosten skar
     (Henrik Ibsen Digte 147 1875)
7.2 
om stemme, lyd
 lyde skarpt og gjennomtrengende
SITATER
  • lyttende stilhed … Da skjærer et skrig
     (Nils Collett Vogt September-Brand 102 1907)
  • gjennem sommernattens fred skar arge ræve-hyl til tunet ned
     (Hans E. Kinck Driftekaren 87 1908)
  • en stemme, der var kraftløs, men alligevel kunde skjære som en kniv stundimellem
     (H. Wiers-Jenssen Laurentius 230 1923)
UTTRYKK
skjære gjennom marg og ben
se marg
skjære i
(høyt og skarpt) sette i, begynne med (gråt, hvin, skrik e.l.)
  • skjære i å gråte
  • næsten ude af sig selv skar han i et langt hvin
     (Nils Collett Vogt Familiens sorg (1914) 48)
  • «Kastet sig bort!» presten skar i
     (Kristian Elster d.y. Av Skyggernes Slegt 238 1919)
  • straks du lukket [øynene] skar rommet i å rotere som et lykkehjul
     (Tor Ulven Avløsning 39 1993)
skjære opp
om lyd
 stige skarpt og gjennomtrengende
  • hulkingen skar op til Jammer
     (Peter Egge Hjærtet 162 1907)
7.3 
om lys, farge
 virke skarpt, blendende, ubehagelig på (ens øyne)
SITATER
  • en hængende moderatørlampe, som skar gamle folk i øinene
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 95 1882)
  • jf.
     
    [det blanke lys av snøsmeltningen] vilde skjære vand i øjnene
     (Jonas Lie Dyre Rein 181 1896)
     | fremkalle tårer ved å svi i øynene
  • den rosa plysjen skjærer mot den røde genseren hennes
     (Trude Marstein Plutselig høre noen åpne en dør LBK 2000)
7.4 
om inntrykk, opplevelse
 vekke en vond, trist følelse (hos)
; smerte
SITATER
refleksivt
 
skjære seg
8.1 
om væske, saus e.l.
 skille seg
; sprekke
EKSEMPEL
  • sausen skar seg
8.2 
om motor
 kjøre seg fast (pga. varmgang eller manglende smøring)
SITATER
  • det ryker av styrbords motor, den begynner å «skjære seg»
     (Sverre Steen (hovedredaktør) Norges krig 1940–1945 I 640 1947)
  • motoren er gått så varm at den kan, som det heter, «skjære seg»
     (Dagen 1970/270/7/2)
8.3 
om stemme, sang
 knekke
; briste
SITAT
  • stemmen skar sig, næsten brast av begeistring
     (Hans E. Kinck Sneskavlen brast II 271 1919)
8.4 
muntlig, overført
 gå galt
; ikke komme videre
; gå i stå
SITATER
  • da skjærer’e seg helt for meg
     (Espen Haavardsholm Boka om Kalle og Reinert 14 1978)
  • jeg har vært te’ behandling to ganger, sa han. – Men det skar seg
     (Camilla J.J. Skattvik Bare lek? 95 1980)
  • på siste skyting skar det seg fullstendig for østtyskeren
     (Bergens Tidende 1984/58/21/1)
  • kanskje det bare var nødt til å skjære seg på norsk her [i København?]
     (Morten Jørgensen Kongen av København 114 1997)
  • kampen om tariffpolitikken … fikk det til å skjære seg mellom [NN] og ledelsen
     (Torstein Tranøy Vallas fall 40 2007)
  • med svakt perfektum partisipp
     
    jeg hadde forsøkt å ta opp bassen et par ganger, men det hadde skjært seg
     (Torbjørn Moen Rock, regn og varmvåte kyss 111 1990)
UTTRYKK
skjære i
om farge
 ha et skjær av
  • [grisen] var hvid og sortbotet; men af ælde havde den skiftet let, saa den nu skar stygt i det gule
     (Jacob B. Bull Folkelivsbilleder I 49 1904)
  • [jakken] skar i grønt mot solen
     (Sigrid Undset Vaaren 35 1914)