Det Norske Akademis Ordbok

skissere

skissere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLskisserte, skissert, skissering
preteritum
skisserte
perfektum partisipp
skissert
verbalsubstantiv
skissering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ʃise:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via tysk skizzieren, fra italiensk schizzare; jf. også skissering
BETYDNING OG BRUK
1 
tegne skisse over
; lage utkast til
SITATER
  • [en] skitserende dame
     (Jens Andreas Friis Tilfjelds i ferierne 7 1876)
  • [han har] gitt seg i kast med å male den forreste engel som kanskje bare var løst skissert av mesteren
     (Jens Thiis Leonardo da Vinci 48 1949)
  • hun [begynner] å skissere noe som forbausende fort ligner et stabbur med en skigard og en hest foran
     (Tove Nilsen Skyskrapersommer LBK 1996)
2 
gi en foreløpig, kortfattet eller omtrentlig fremstilling av
; beskrive i grove trekk
 | jf. skisse
SITATER
  • læg mærke til hvor lidt der i [Grimms eventyr] er skizzeret: Alt er næsten lige nøiagtigt udført. I vore derimod . . .
     (Fra det nationale gjennembruds tid. Breve fra Jørgen Moe til P. Chr. Asbjørnsen og andre 156 (1838) Jørgen Moe)
  • forfatteren har skizzeret formeget paa steder, hvor læseren ønsker at gaae nærmere ind paa situationen
     (Henrik Ibsen Samlede verker XV 222)
  • overført
     
    [han] skisserte et mat smil
     (Chr. Skredsvig Dage og nætter blandt kunstnere 74 1908)
  • meget av det han spilte, blev snarere skissert enn gjort til gjenstand for en sjelelig analyse
     (Nationen 1938/248/5/7)
  • Roland ble alvorlig etter hvert som hun fortalte. Hun skisserte hvordan hun planla å dra til Boulogneskogen
     (Jorun Thørring Tarantellen LBK 2007)