skipning substantiv BØYNINGen genus maskulinum (femininum) ubestemt artikkel en UTTALE[ʃi:`pniŋ] ETYMOLOGI verbalsubstantiv til skipe, avledet med suffikset -ning BETYDNING OG BRUK 1 nå sjelden det å skipe ; transport med skip 2 vareparti som skipes, fraktes med skip SITAT skibningene fra Sortehavet er gått ned med 300 000 tonn (Morgenbladet 1932/204/6/1) 3 nå sjelden det å skipe inn ; lasting av skip
