skinne
verb
MODERAT BOKMÅLskinnet, skinnet, skinning 
preteritum
skinnet
perfektum partisipp
skinnet
verbalsubstantiv
skinning
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ski`n:ə]
ETYMOLOGI
trolig fra engelsk skin 'flå'
BETYDNING OG BRUK
1
muntlig
SITAT
-
rundt hanekammen var alt håret skinna bort(Zeshan Shakar De kaller meg ulven 106 2022)
2
refleksivt
skinne seg
muntlig
klippe seg snau på hodet
SITAT
-
jeg var ferdig [hos frisøren] etter 1/2 time. Jeg skinnet meg(Gaute Bie Pure Popmusicbaby! 46 2003)