skingel substantiv BØYNINGen; skingelen, skingler genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall skingelen ubestemt form flertall skingler FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[ʃi´ŋ:(ə)l] ETYMOLOGI trolig fra engelsk shingle; jf. shingel BETYDNING OG BRUK bygningsfag saget takspon
