Det Norske Akademis Ordbok

skaubøring

skaubøring 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; skaubøringen, skaubøringer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
skaubøringen
ubestemt form flertall
skaubøringer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[skæu`-]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av stedsnavnet Skoger (med dialektal uttale) med suffikset -børing
BETYDNING OG BRUK
person som bor i og/eller er fra Skoger i Buskerud
SITAT
  • mig kalte [guttene fra Mjøndalen og Krokstadelva] skaubøring, og de gikk ofte efter mig for å egle
     (Herman Wildenvey En lykkelig tid 47 1940)