skarptunget adjektiv MODERAT BOKMÅLskarptungede flertall skarptungede FULL BOKMÅLSNORM ETYMOLOGI annet ledd avledet av tunge BETYDNING OG BRUK 1 om dyr som har skarp, ru tunge 2 litterært, overført, om person kvasstunget | jf. skarp SITATER hun var en herskesyk, pengegrisk og skarptunget kvinde (Sigrid Undset Husfrue 450 1921) [han] gjenkjente sin skarptungede svigerinne (Alf B. Bryn Peter van Heeren mottar opdrag av enhver art 165 1938)
