skarpne verb BØYNINGskarpnet, skarpnet, skarpning preteritum skarpnet perfektum partisipp skarpnet verbalsubstantiv skarpning FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[ska`rpnə] ETYMOLOGI avledet (inkoativ) av skarp BETYDNING OG BRUK mest dialektalt bli skarp(ere), hard(ere)
