skark
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; skarken, skarker 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
skarken
ubestemt form flertall
skarker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[skark]
ETYMOLOGI
beslektet med dialektalt skarke 'subbe; slepe; vekne, spakne'
BETYDNING OG BRUK
1
dialektalt
gammel, svak og mager hest
SITAT
-
værre skarker havde de aldrig set
2
dialektalt
gammel, tørr og mager fisk
SITAT
-
Aasmund og Bjug [gikk] for at trække garnet. De kom tilbake med en eneste skark
3
dialektalt
skrøpelig, alderdomssvekket person
4
dialektalt
vrang, tverr (og uærlig) person