skapular
substantiv
UTTALE[skapula:´r]
ETYMOLOGI
via middelalderlatin scapularium, fra senlatin scapulare, til latin scapulae (flertall) 'skulderblad'; jf. tysk Skapulier, fransk scapulaire, engelsk scapular, scapulary
BETYDNING OG BRUK
kirkevesen, om katolske forhold
skulderstykke på ordensdrakt som henger ned over bryst og rygg
SITATER
-
[Kristin fikk] bære en dragt lik søstrenes: graahvit ulden kjortel, men uten skapular, hvitt hodelin og sort slør| jf. søster
-
munkene hadde Dominikanerordenens hvite kjortel og scapular og sort hettekappe(A-magasinet 08.02.1930/3 Johan Woll)
-
fra Hovedøya kom cisterciensermunkene seilende, de gikk gjennom stretene i sine gråhvite kutter med sorte skapularer| jf. strete