Det Norske Akademis Ordbok

"skandinaviske språk"

11 treff

  • skandinavistikk

    substantiv vitenskapen om skandinaviske språk og litteraturer jf. nordistikk ...
  • felleskjønn

    substantiv grammatisk kjønn oppstått ved sammenfall av hankjønn og hunkjønn ...
  • i-omlyd

    substantiv omlyd av bakre vokaler (særlig i eldre skandinaviske språk) som skyldes en i i en etterfølgende stavelse (f.eks. gastiR til gestr) ...
  • øynordisk

    adjektiv som gjelder språk og kultur på Færøyene og Island til forskjell fra skandinavisk ...
  • adjektivartikkel

    substantiv (obligatorisk og trykklett) determinativ (i norsk den, det eller de) i bestemt substantivfrase hvor substantivet modifiseres av et adjektiv jf. den ...
  • skandinavisere

    verb gjøre (mer) (felles)skandinavisk ...
  • språksamfunn

    substantiv samfunn, gruppe av mennesker med samme språk ...
  • imperfektum

    substantiv verbalkategori som uttrykker at en verbalhandling finner sted eller fant sted på et bestemt tidspunkt, uten hensyn til relevans for et annet (senere) tidspunkt, til forskjell f...
  • sangpoet

    substantiv musiker, artist som skriver (og fremfører) poetiske sanger, sangtekster jf. visedikter ...
  • skandinavisk

    adjektiv som gjelder, er typisk for, står i forbindelse med Skandinavia eller skandinaver ofte til forskjell fra nordisk ...
  • ty

    verb slutte seg (til), slå seg sammen (med) søke (hen til) for å finne beskyttelse, hjelp, trøst e.l.søke seg til for å få beskyttelse ...

Viser treff 1 til 11 av 11 totalt