Det Norske Akademis Ordbok

skandere

skandere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLskanderte, skandert, skandering
preteritum
skanderte
perfektum partisipp
skandert
verbalsubstantiv
skandering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[skande:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via fransk scander, av latin scandere 'stige; bestige'
BETYDNING OG BRUK
metrikk
 fremsi, lese (vers) slik at de enkelte verseføtter eller takter trer skarpt frem
EKSEMPEL
  • skanderende lesemåte
SITATER
  • skandere sig igjennem en rolle [på vers]
     (Henrik Ibsen Samlede verker XV 321)
     | fremføre rollen stivt og mekanisk
  • sin Homer havde han dog ikke glemt, han kunde flere hundrede vers udenad, og dem skanderede han saa
     (Ingvald Undset Fra Akershus til Akropolis 80 1892)
  • [han] slog med fingeren takt til sine latinske scanderinger
     (Vilhelm Krag Isaac Seehuusen 102 1900)
  • den dag idag sitter [man] og «skanderer» paa antik vis, og mangler egen prosodi
     (Hans E. Kinck Mange slags kunst 104 1921)
  • spøkefullt
     
    spontane protesttog med skanderte folkekrav om mer politi
     (Tom Lotherington Den tredje tjeneren 176 1985)