Det Norske Akademis Ordbok

skandalemaker

skandalemaker 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd -maker
BETYDNING OG BRUK
person som skaper skandale(r)
 | jf. bråkmaker
SITATER
  • som skandalemakere viste franskmennene … fremragende evner ved førsteopførelsen av «Tannhäuser» i 1861
     (A-magasinet 30.08.1928/18)
  • John Waters … begynte å forestille seg selv som skandalemaker [i filmbransjen]
     (Kjetil Rolness Vulgær og vidunderlig 225 1992)