skamplagg
substantiv
MODERAT BOKMÅLet 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1
om eldre forhold
hodeplagg, skaut, som en ugift mor må bære, og som er
knyttet på en annen måte enn de gifte konenes
2
overført, metonymisk
person som har skjemt seg ut
| jf. skamklut
SITATER
-
[parlamentarikeren] rettet uttrykket «skamplag» mot [møtets] fungerende ordfører(Nordlys 10.12.1910/2)
-
du er da itno skamplagg du(Arbeiderbladet 04.06.1932/3 Johan Falkberget)