Det Norske Akademis Ordbok

skamplagg

skamplagg 
substantiv
Informasjon
BØYNINGet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd skam; annet ledd plagg
BETYDNING OG BRUK
1 
om eldre forhold
 hodeplagg, skaut, som en ugift mor må bære, og som er knyttet på en annen måte enn de gifte konenes
2 
metonymisk
 person som har skjemt seg ut
 | jf. skamklut
SITATER
  • [parlamentarikeren] rettet uttrykket «skamplag» mot [møtets] fungerende ordfører
     (Nordlys 10.12.1910/2)
  • du er da itno skamplagg du
     (Arbeiderbladet 04.06.1932/3 Johan Falkberget)