Det Norske Akademis Ordbok

skammel

skammel 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; skammelen, skamler
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
skammelen
ubestemt form flertall
skamler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ska`m:(ə)l]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via tysk Schemel, fra middelalderlatin scamillus, scamellum, diminutiv av latin scamnum 'benk'
BETYDNING OG BRUK
1 
liten lav benk (uten rygg- og armlene) til å sitte på (særlig for barn)
SITATER
  • [Rollaug] sætter sig på jarlesædets skamle
     (Henrik Ibsen Digte 196 1875)
  • [Nora] sætter sig på en skammel
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 26 1879)
  • deres skjebne ble det å knele i kirkerom sammen, på lave skamler
     (Sissel Lange-Nielsen Kjærlighetshoffet 189 1991)
2 
liten lav rund krakk (gjerne med pute eller trekk) til å hvile foten på
; fotskammel
SITATER
  • [jeg] lener meg tilbake i stolen. Jeg har føttene på en skammel, ullteppe over bena
     (Tonje Røed Ferie LBK 1999)
  • jf.
     
    Herren sa til min herre: «Sett deg ved min høyre hånd til jeg får lagt dine fiender som skammel for dine føtter
     (Sal 110,1)