skalpell
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; skalpellen, skalpeller 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
skalpellen
ubestemt form flertall
skalpeller
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[skalpe´l:]
ETYMOLOGI
fra latin scalpellum, diminutiv av scalprum 'kniv'
BETYDNING OG BRUK
medisin
liten kniv med fast blad, brukt ved operasjon eller disseksjon
SITATER
-
en skalpel og to arteriepincetter (for amputation)
-
han svingte skalpellen før han gjorde det klassiske snittet fra halsgropen nedover buken, en sving til venstre for navlen og videre ned til skambenskanten(Kjell Ola Dahl Mannen i vinduet LBK 2001)
-
skalpellene ligger rene og steriliserte på et brett(Beate Grimsrud En dåre fri LBK 2010)