Det Norske Akademis Ordbok

skallet

skallet 
adjektiv
BØYNINGskallete
UTTALE[ska`l:ət]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av skalle etter mønster av samdannelser
BETYDNING OG BRUK
1 
om menneskehode
 (delvis) uten hodehår
; (delvis) hårløs
SITATER
  • [proprietærens] skaldede pande
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 265 1879)
  • [han var] rynket og skaldet nu øverst i kronen
     (Jonas Lie Gaa paa! 289 1882)
  • en skallet mann med grønn kontoristskjerm i pannen
     (Tor Ulven Avløsning 31 1993)
  • jf.
     
    en trofast, lett skallet puddel
     (Christopher Friis-Baastad Grøndahl Den sjette søvn LBK 1998)
  • en skalla prest satte seg rett ved siden av meg
     (Thea Selliaas Thorsen Pia Fraus LBK 2004)
  • den kortvokste og fullstendig skallete biokjemikeren reiste seg fra stolen
     (Gert Nygårdshaug Chimera LBK 2011)
1.1 
om dyreskinn
 som har mistet hårene
SITAT
1.2 
sjelden, om fugl
 naken
; fjærløs
SITAT
2 
overført
 trebar
; naken
SITATER
  • skaldede furuaaser
     (Bernhard Herre En Jægers Erindringer 11 1850)
  • fjeldet speiler alvorligt hist den skaldede hvide pande dybt i de blanke vande
     (Jørgen Moe Samlede Skrifter I 266)
  • nakne, skaldede fjeld
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger II 104)
  • han kikket bort på den skallete åsryggen som hvelvet seg uten et tre nord for gården
     (Thorvald Steen Den lille hesten LBK 2002)