MODERAT BOKMÅLskallet, skallet, skalling
preteritum
skallet
perfektum partisipp
skallet
verbalsubstantiv
skalling
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
til skalle (substantiv)
BETYDNING OG BRUK
1
med pannen (skallen) rette et støt mot, puffe til noe(n)
SITATER
-
[kuene] skaller i haveporter(Tidens Tegn 1922/180/9/5)
-
han [truet] med å skalle henne i ansiktet(Dagbladet 1931/4/1/5)
-
Goggen skaller i en lampett, ler og retter på skjermen
-
han bøyer seg samtidig. De skaller i hverandre
-
gutten jeg hadde skallet ned, var begynt å komme til hektene igjen(Per Arne Löhr Meek Lebensborn 6210 47 2001)
2
idrett, muntlig
SITAT
-
etter halvspilt omgang fikk gjestene en dødball ved sidelinja som ble skallet i mål av [NN](rbk.no 16.10.2011)