Det Norske Akademis Ordbok

skalle

Likt stavede oppslagsord
skalle 
verb
MODERAT BOKMÅLskallet, skallet, skalling
preteritum
skallet
perfektum partisipp
skallet
verbalsubstantiv
skalling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ska`l:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til skalle (substantiv)
BETYDNING OG BRUK
1 
med pannen (skallen) rette et støt mot, puffe til noe(n)
SITATER
  • [kuene] skaller i haveporter
     (Tidens Tegn 1922/180/9/5)
  • han [truet] med å skalle henne i ansiktet
     (Dagbladet 1931/4/1/5)
  • Goggen skaller i en lampett, ler og retter på skjermen
     (Tove Nilsen G for Georg 333 1997)
  • han bøyer seg samtidig. De skaller i hverandre
     (Hanne Ørstavik Kjærlighet 131 1997)
  • gutten jeg hadde skallet ned, var begynt å komme til hektene igjen
     (Per Arne Löhr Meek Lebensborn 6210 47 2001)
2 
idrett, muntlig
 heade
SITAT
  • etter halvspilt omgang fikk gjestene en dødball ved sidelinja som ble skallet i mål av [NN]
     (rbk.no 16.10.2011)