skakning
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; skakningen, skakninger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
skakningen
ubestemt form flertall
skakninger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ska:`kniŋ]
BETYDNING OG BRUK
rystelse
SITATER
-
hun hørte skakningen af skjorten og en knirken i slipset, når han drog pusten
-
sinnets skakninger, forvoldt av den store europeiske krigen