ska
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ska:]
ETYMOLOGI
fra engelsk ska, av uviss opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
musikk
musikkform som oppstod på Jamaica på slutten av 1950-årene
som en blanding av elementer fra afrikansk og nordamerikansk musikk
| jf. reggae
SITAT
-
Phantoms spiller ska etter modell fra Jamaica; fet dansemusikk med høy stemning!(Dagbladet 12.09.1997/4)