Det Norske Akademis Ordbok

skårunge

skårunge 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; skårungen, skårunger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
skårungen
ubestemt form flertall
skårunger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[skå:`roŋə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
første ledd av norrønt skári 'ung måke'; beslektet med skjære (etter fuglens ujevne flukt)
BETYDNING OG BRUK
1 
årsgammel måkeunge som ikke har fått den voksne fuglens fjærdrakt
SITAT
2 
dialektalt
 unggutt som ror fiske for første gang
SITATER
  • [de] rodde skaarunge paa samme baat
     (Sigurd Sivertsen Ramsvaag 73 1921)
  • næsten bare skaarunger, sa hun, næsten bare en eneste voksen mand paa baaten!
     (Knut Hamsun Landstrykere I 307 1927)
  • Johan Bojer Samlede verker IV 67