sjørøveri - Det Norske Akademis ordbok

sjørøveri

substantiv

MODERAT BOKMÅLet

genus

nøytrum

ubestemt artikkel

FULL BOKMÅLSNORM

ETYMOLOGI

avledet av sjørøver med suffikset -eri

BETYDNING OG BRUK

rov, plyndring til sjøs

; pirateri

SITATER

tanken paa en smule sjørøveri [er forlokkende]

(Øvre Richter Frich Kaperens klør 30 1915)
sjørøveri i stor og moderne stil

(Øvre Richter Frich Kaperens klør 95 1915)
sjørøveri er likesom blitt litt avlægs nu

(Alf B. Bryn Peter van Heeren har faat blod paa tand 147 1925)
det går fortere [å bli rik] ved smugling og sjørøveri

(Alf B. Bryn Tinder og banditter 213 1943)
drive sjørøveri for egen regning

(Trygve Width Eventyrlyst 70 1944)
sjørøveri er det ikke – altså ikke hva vi ellers forstår ved sjørøveri. De har bare bry og omkostninger

(Aksel Sandemose Eventyret fra kong Rhascall den syttendes tid om en palmegrønn øy 57 1950)
en flåte, en første konkret helhjertet innsats i retning av sjørøveri

(Knut Faldbakken Uår. Samlebind LBK)