Det Norske Akademis Ordbok

sjømannskap

sjømannskap 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; sjømannskapet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
sjømannskapet
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av sjømann med suffikset -skap
BETYDNING OG BRUK
evne, dugelighet til å føre fartøy, til å mestre situasjoner som kan oppstå til sjøs
; praktisk sjømannsdyktighet
SITATER
  • Bernt sad der i skolen og glemte alt det sjømandsskab, han havde lært
     (Jonas Lie Rutland 167 1880)
  • [ved] førsteklasses sjømannskap kunde kaptein [NN] gjennemføre seilingen tross dårlig vær
     (Seilas 1940/54/2)
  • venetianerne var gått tilbake i sjømannskap
     (Trygve Width Eventyrlyst 186 1944)
  • Odysseus utfordrer Okeanos med sitt sjømannskap
     (Trond Berg Eriksen Reisen gjennom helvete (2000) 92)
  • han hadde ikke vært inne på yr.no [før padleturen]. Sjømannskapet hans var tuftet på å ta det som det kom
     (Pål Gerhard Olsen Si bare ett ord 131 2017)