Det Norske Akademis Ordbok

sjømanne

sjømanne 
verb
Informasjon
BØYNINGsjømannet, sjømannet, sjømanning
preteritum
sjømannet
perfektum partisipp
sjømannet
verbalsubstantiv
sjømanning
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ʃø:`manə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra nederlandsk schiemannen, påvirket av sjømann
BETYDNING OG BRUK
1 
sjøfart
 etterse (reparere, rense, smøre) rigg, takkelasje, blokkverk o.l.
SITATER
  • med form som er nærmere den nederlandske
     
    om [kuttermannskapet] er aldrig saa flinke til spleise, laksalve og skimane, saa er det altid en ting, de ikke kan – lave mad
     (Frits Thaulow I kamp og i fest 34 1908)
  • alt skal sjømanes, smøres, pusses og eftersees
     (Diderik Brochmann Cassiopeia 50 1931)
  • seilmanøvrer og sjømanning
     (Tidens Tegn 1935/139/1/2)
2 
sjøfart, muntlig
 arbeide, særlig med seilføringen
SITAT
  • svake pust med et heftig vindkast iblandt bragte oss under megen sjømanning forbi de mange sandbanker
     (Tidens Tegn 1930/196/1/4)
2.1 
drive hardt, mase med (person, mannskap)
EKSEMPEL
  • pokker til sjømanning her om bord!