Det Norske Akademis Ordbok

sjøgutt

sjøgutt 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
(ung) sjømann
 | jf. dekksgutt, jungmann
SITATER
  • søgutternes frie livlighed
  • en sjøgut, net som drejet, bukked halvt og halvt han nejed
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III 532)
  • hvorfor skulde ikke han som så mangen en sjøgutt kunne slå sig op, bli styrmann og endelig fører av en prektig stimer – den høieste og lykkeligste stilling i verden!
     (Christian Sparre Den hollandske koff 119 1930)
  • M. Dufrennes … brakte sensasjonsstoff til verdenspressen ved å bli myrdet av sin elsker, en ung sjøgutt fra Marseilles
     (Erna Holmboe Bang Det hendte i Paris 20 1951)