Det Norske Akademis Ordbok

sjunge

sjunge 
verb
Informasjon
BØYNINGsang, sunget
preteritum
sang
perfektum partisipp
sunget
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ʃo`ŋ:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter eldre dansk siungæ, synghæ, i viser ofte etter svensk sjunga; jf. norrønt synge
BETYDNING OG BRUK
foreldet eller arkaiserende
 synge
EKSEMPEL
  • sjung hopp fallera!
SITATER
  • med vaarens røst vort kvad vi sjunge
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker III 38)
  • min sang at sjunge
     (Jørgen Moe Samlede Skrifter I 267)
  • sjungende fugle
     (Henrik Ibsen Digte 31 1875)
  • nogle bad bispen sjunge for Herren
     (Bjørnstjerne Bjørnson Arnljot Gelline 63 1870)
  • spøkefullt
     
    [skipperne tømte] sine bægere paa fædres vis og sjungede sang paa sang
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 113 1882)
  • jeg digter med rim og sjunger!
     (Arnulf Øverland Brød og vin 41 1924)
  • hei sjung falderi faldera
     (Gabriel Scott Skipper Terkelsens levnetsløp 195 1935)
     | i refreng