sjokke verb MODERAT BOKMÅLsjokket, sjokket, sjokking preteritum sjokket perfektum partisipp sjokket verbalsubstantiv sjokking FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[ʃå`k:ə] ETYMOLOGI fra engelsk shock; til sjokk BETYDNING OG BRUK muntlig gi sjokk ; sjokkere SITAT sjokkes av en kosmisk mørkeredsel (Eivind Berggrav Spenningens land 19 1937)
