sjibbolet
substantiv
BØYNINGet; sjibboletet, sjibboleter eller sjibbolet 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
sjibboletet
ubestemt form flertall
sjibboleter eller sjibbolet
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ʃi´b:olet]
ETYMOLOGI
fra hebraisk, grunnbetydning 'aks'; ordet nevnes i fortellingen om Jefta i Det
gamle testamentet, hvor de flyktende efraimitter blir gjenkjent ved
at de ikke kunne uttale ordet med sj-lyd, men bare med s-lyd
BETYDNING OG BRUK
1
litterært, bibelspråk
karakteristisk uttale eller uttaleform som røper noens
språk, dialekt eller nasjonalitet
SITATER
-
jf.hver gang det kom en efraimittisk flyktning og ville over [vadestedene], sa Gileads menn til ham: «Er du fra Efraim?» Svarte han nei, sa de til ham: «Si sjibbolet!» Sa han da «sibbolet» fordi han ikke kunne uttale ordet rett, grep de ham og drepte ham der ved vadestedene over Jordan(Dom 12,5–6)
-
trykkfordelingen [spiller] en rolle som sjibbolett eller sosiolingvistisk markør(Finn-Erik Vinje Norske ord i hus og hytte 28 2019)
2
litterært
kjennetegn
; kjenneord
; løsen
SITAT
-
disse gode folk forestillede [kong Karl Johan] maifesten ikke som den virkelig var, en jubel over den gjenvundne borgerfrihed og dens frugter, men som schibolet for et partie, der, misfornøiet med foreningen med Sverige, blot lurede paa en leilighed til en gjenforening med Danmark(Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 449)