sjeik
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; sjeiken, sjeiker 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sjeiken
ubestemt form flertall
sjeiker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ʃæik]
ETYMOLOGI
fra arabisk, grunnbetydning 'gammel mann, stammeoverhode'; jf. fransk cheik, engelsk sheikh, sheik og tysk Scheich
BETYDNING OG BRUK
1
om arabiske forhold
mann i ledende samfunnsstilling
; høvding for stamme eller familie
; overhode for stat (i Den persiske bukt)
| jf. oljesjeik, sjeikdømme
SITATER
-
scheikens hvide ganger
-
eksotiske innslag som arabiske sjeiker og afrikanske stammehøvdinger(Dag Solstad 16-07-41 LBK 2002)
1.1
som ærestittel
leder
; overhode
; rådgiver
SITATER
-
emiren, Hans Høyhet sjeik Isa Bin Salman al-Khalifa, var en gammel mann, liten, og ytterst vennlig(Arne Olav Brundtland Fortsatt gift med Gro LBK 2003)
-
[han sluttet] seg til en islamsk geistlig, sufilederen sjeik Ishak fra Mekka(Christian Borch Ramis vei LBK 2005)
2
muntlig, foreldet
stolt og utilnærmelig sjarmør
EKSEMPEL
-
jf.filmsjeikene fra 1920-årene