sjarner
substantiv
BØYNINGen / et; sjarneren / sjarneret, sjarnerer 
genus
maskulinum / nøytrum
ubestemt artikkel
en / et
bestemt form entall
sjarneren / sjarneret
ubestemt form flertall
sjarnerer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ʃar-ne:´r]
ETYMOLOGI
via tysk Scharnier eller fransk charnière, avledet
av latin cardo '(dør)tapp, aksel'
BETYDNING OG BRUK
særlig gullsmedfag
lite hengsel, f.eks. på brille, gullsmedarbeid
EKSEMPEL
-
en brosje, et skrin med sjarner
SITATER
-
en sjanér er et hengsel, og det å sette på en sjanér er regnet for å være et vanskelig arbeid(Sandefjords Blad 23.11.1972/10)
-
smørkannene ble helt forskjellig utformet øst og vest i landet. I Bergen var smørkannen en lav sylinder med drikkekannens kraftige sjarnér