sjarlatan
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; sjarlatanen, sjarlataner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sjarlatanen
ubestemt form flertall
sjarlataner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ʃa´r-latan]
ETYMOLOGI
fra fransk charlatan, av italiensk ciarlatano til ciarlare 'snakke, vrøvle'; opprinnelig om en omreisende salgsmann som selger (vidunder)medisiner
o.l.
BETYDNING OG BRUK
person som gir inntrykk av å kunne noe han i virkeligheten
ikke forstår seg på
; humbugmaker
; svindler
EKSEMPLER
-
en listig sjarlatan
-
en sjarlatan og bedrager
SITATER
-
der er lidt af charlatanen i dem begge
-
et menneske med mange av sjarlatanens trekk. Han var utpreget holdningsløs
-
Maria hadde lånt ut penger til en sjarlatan som aldri betalte tilbake(Ivo de Figueiredo En fremmed ved mitt bord 28 2016)