Det Norske Akademis Ordbok

sjanghaie

sjanghaie 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLsjanghaiet, sjanghaiet, sjanghaiing
preteritum
sjanghaiet
perfektum partisipp
sjanghaiet
verbalsubstantiv
sjanghaiing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ʃaŋhai´ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk shanghai, til stedsnavnet Shanghai i Kina
BETYDNING OG BRUK
1 
sjømannsspråk, om eldre forhold
 verve mannskap til et fartøy med list eller tvang
SITATER
  • at shanghaie bruges ligesom det engelske «to shanghai» om at plage eller bedrage; særlig om at drikke sjøfolk fulde og narre dem ombord i ilde berygtede skibe
     (Forhandlinger i Videnskabs-selskabet i Christiania 1902/nr. 3/22 Ivar Alnæs)
  • [et vertshus hvor] mange bra folk var blet shanghaiet
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger III 264)
  • jeg var presset, «shanghaiet», som det hændte saamangen sjømand i de dage
     (Christian Sparre «Alabama» 27 1911)
2 
muntlig
 skaffe seg arbeidshjelp, verve e.l. ved frekkhet og overrumpling
; slå ned på og bemektige seg
SITATER
  • spøkefullt
     
    generalen sjanghaiet Roald Amundsen og trakk avsted med ham
     (Dagbladet 1927/113/1/5)
  • arkitekt Slaatto skulle engasjeres til jobben, shanghaies om nødvendig
     (Liv Balstad Nord for det øde hav 173 1955)
  • [de ble] shanghaiet av russerne under vinterkrigen, og sendt til Finnmark som spioner
     (Alf R. Jacobsen Muldvarpene 285 1985)