sjamade
substantiv
BØYNINGen; sjamaden, sjamader 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sjamaden
ubestemt form flertall
sjamader
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ʃama:`də]
ETYMOLOGI
via fransk chamade, trolig fra norditaliensk dialekt cimada, til ciamà 'kalle', av latin clamare 'kalle'; jf. også portugisisk chamada 'tilrop'
BETYDNING OG BRUK
militærvesen, om eldre forhold
tromme- eller trompetsignaler som signaliserer til fienden
at man vil forhandle eller overgi seg
SITAT
-
det er iallfall mere en schamade enn en fanfare denne proklamasjon(Tidens Tegn 1935/289/2/4)
UTTRYKK
slå chamade
overgi seg
; gi tapt (overfor noen)
-
neppe vare alle tropper slagne, og haabet om sejr udslukket, førend hun griber fanen, rykker frem, og han – slaar chamade
-
dydsirede jomfru! jeg maa give tabt, jeg maa slaae chamade(Henrik Wergeland Samlede Skrifter II,1 2)