Det Norske Akademis Ordbok

sjakrer

sjakrer 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; sjakreren, sjakrere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sjakreren
ubestemt form flertall
sjakrere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ʃa`krər], [ʃa:`krər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av sjakre med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
ofte nedsettende, foreldet
 person som driver sjakrehandel
SITATER
  • sjakrerne i Quartier Latin tusker med aflagte klædningsstykker
     (Samtiden 1893/310)
  • jøderne var ikke blot et folk at sjakrere og kjøbmænd, men ogsaa et folk af tænkere og lærde
     (Samtiden 1898/267)
  • hun kjendte schakrerne og alle deres knep
     (Olaf Benneche Knekten Mundius 56 1912)