Det Norske Akademis Ordbok

sjakkel

sjakkel 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; sjakkelen, sjakler
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sjakkelen
ubestemt form flertall
sjakler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ʃa´k:(ə)l]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk shackle
BETYDNING OG BRUK
U-formet metallbøyle som kan stenges ved en gjennomgående bolt i endene
EKSEMPEL
  • kjettingen er festet til bøylen med en sjakkel
SITAT
  • kjettingen … røk ut gjennem klysset, saa gnistene sprang som ifra en esse, den ene sjakkel efter den andre indtil de hadde kjettingen paa tamp
     (Gabriel Scott Ferdinand 150 1937)