sjakal
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; sjakalen, sjakaler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sjakalen
ubestemt form flertall
sjakaler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ʃaka:´l]
ETYMOLOGI
via tysk Schakal, fra sanskrit
BETYDNING OG BRUK
1
zoologi
fellesbetegnelse for asiatiske og afrikanske dyr i hundeslekten
med lange ben, lang buskete hale og opprettstående ører
SITAT
-
det ble natt, og sjakalene begynte å bjeffe
2
overført
person som på grisk måte utnytter andres ulykke
SITATER
-
jeg kommer hjem fra Kristiania hvor jeg har ligget syk – men i al hemmelighet for at undgaa sjakalerne i pressen(Knut Hamsuns brev IV 344)
-
ute i gatene overtok hyener, sjakaler, nattsvermere og ugler, den snusfornuftige verden lukket ører og øyne og lot nattefolket beherske mørket