Det Norske Akademis Ordbok

sittepute

sittepute 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
(stor) pute til å sitte på
SITAT
  • de har tatt ut de brede, harde sitteputene fra kottet på Inges rom. Tone liker å skli på dem i trappa
     (Merethe Lindstrøm Natthjem 220 2002)