sirpe
verb
BØYNINGsirpet, sirpet, sirping 
preteritum
sirpet
perfektum partisipp
sirpet
verbalsubstantiv
sirping
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[si`rpə]
ETYMOLOGI
lydord; jf. tysk zirpen
BETYDNING OG BRUK
særlig om gresshoppe, siriss
frembringe en lett vibrerende, skarp lyd
SITAT
-
mellem løvbuskene sirpede græshopperne