sinnrikhet
substantiv
BØYNINGen; sinnrikheten, sinnrikheter 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sinnrikheten
ubestemt form flertall
sinnrikheter
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1
det å være sinnrik
2
kløktig, sinnrikt påfunn