sinke
verb
MODERAT BOKMÅLsinket, sinket, sinking 
preteritum
sinket
perfektum partisipp
sinket
verbalsubstantiv
sinking
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[si`ŋkə]
ETYMOLOGI
fra tysk zinken
BETYDNING OG BRUK
snekkerfag
føye sammen (bord, planker) i rett vinkel på hverandre
ved hjelp av sinker
| jf. lafte
SITATER
-
[kisten] var sinket og limet sammen med den største flid
-
trestykkene han sinket i hverandre(Jan Kjærstad Tegn til kjærlighet 271 2002)
-
det er et mesterlig arbeid, han har sinket, slisset, tappet, listet, pusset(Per Qvale Tante Amerika 13 2016)