sinceritet
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; sinceriteten 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sinceriteten
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sinserite:´t]
ETYMOLOGI
fra latin sinceritas (genitiv sinceritatis) 'renhet,
feilfrihet; ærlighet, redelighet', avledet av sincerus 'ren, ekte; ærlig, oppriktig'; jf. tysk Sincerität, fransk sincérité, engelsk sincerity
BETYDNING OG BRUK
foreldet
oppriktighet
; ekthet
SITAT
-
tænkemaadens sinceritet(Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV,3 412)