sikling
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; siklingen, siklinger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
siklingen
ubestemt form flertall
siklinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[si`kliŋ]
ETYMOLOGI
fra nedertysk ziechling, ziekling, tysk Ziehklinge, Ziehkling, første ledd
til ziehen 'trekke'; annet ledd Klinge 'blad på
sverd, sabel, kårde, kniv'; se klinge
BETYDNING OG BRUK
1
snekkerfag
stålplate med skarpe kanter til å pusse treverk glatt
2
skomakerfag
stålplate med skarpe kanter, brukt til å skrape lær på
sko
| jf. skrapeglass
SITAT
-
ved høvling eller skraping med sikling eller glass måtte læret alltid være fuktig