signorie
substantiv
BØYNINGet; signoriet, signorier 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
signoriet
ubestemt form flertall
signorier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sinjåri:´]
ETYMOLOGI
trolig via tysk Signorie, Signoria, fra italiensk signoria 'makt, herredømme; regjering,
styre, småstat', til signore 'herre'; se signore)
BETYDNING OG BRUK
foreldet, sjelden, om
eldre italienske forhold
høyeste regjeringskollegium (i eldre italiensk bystat)
; byråd
SITAT
-
signoriernes borg [i Firenze] nu atter seer en kreds af frie mænd i sine sale