Det Norske Akademis Ordbok

signalement

signalement 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; signalementet, signalementer
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
signalementet
ubestemt form flertall
signalementer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[siŋnaləma´ŋ:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk signalement, avledet av signaler 'signalere'; jf. suffikset -ment
BETYDNING OG BRUK
beskrivelse av ytre kjennetegn ved noen (som skal gjøre det mulig å identifisere vedkommende)
; nøyaktig personbeskrivelse
EKSEMPLER
  • gi et godt, vagt signalement av en gjerningsmann
  • signalementet stemte med fotografiet
SITATER
  • denne kvinnen – kan du gi et signalement av henne?
     (Gunnar Staalesen De døde har det godt 18 1996)
  • signalementet til plageånden på toget stemmer overhodet ikke med beskrivelsen Stribolt har fått
     (Jon Michelet Den frosne kvinnen LBK 2001)
  • politiet var varslet og hadde fått deres signalement
     (Bernt Rougthvedt Dødsspillet LBK 2012)
  • jf.
     
    tradisjonen anser det å være i besittelse av og ha makt over en golem som et signalement på visdom og hellighet
     (Stig Sæterbakken Dirty Things LBK 2010)
     | kjennetegn, særmerke
UTTRYKK
beskrivende signalement
 (etter fransk portrait parlé)
nå sjelden
 beskrivelse av en persons ytre (til forskjell fra eksakte kroppsmål, som høyde, armvidde o.l.)