Det Norske Akademis Ordbok

signalement

signalement 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; signalementet, signalementer
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
signalementet
ubestemt form flertall
signalementer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[siŋnaləma´ŋ:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk signalement, avledet av signaler 'signalere'; jf. suffikset -ment
BETYDNING OG BRUK
beskrivelse av ytre kjennetegn ved noen (som skal gjøre det mulig å identifisere vedkommende)
; nøyaktig personbeskrivelse
EKSEMPLER
  • gi et godt, vagt signalement av en gjerningsmann
  • signalementet stemte med fotografiet
SITATER
  • denne kvinnen – kan du gi et signalement av henne?
     (Gunnar Staalesen De døde har det godt 18 1996)
  • signalementet til plageånden på toget stemmer overhodet ikke med beskrivelsen Stribolt har fått
     (Jon Michelet Den frosne kvinnen LBK 2001)
  • jf.
     
    tradisjonen anser det å være i besittelse av og ha makt over en golem som et signalement på visdom og hellighet
     (Stig Sæterbakken Dirty Things LBK 2010)
     | kjennetegn, særmerke
  • politiet var varslet og hadde fått deres signalement
     (Bernt Rougthvedt Dødsspillet LBK 2012)
UTTRYKK
beskrivende signalement
 (etter fransk portrait parlé)
nå sjelden
 beskrivelse av en persons ytre (til forskjell fra eksakte kroppsmål, som høyde, armvidde o.l.)